Rapporter spam, svindel og uønsket reklame

Får du uønsket reklame, spam, falske SMS-er eller mistenkelige e-poster? Da bør du først skille mellom vanlig reklame, ulovlig markedsføring og svindel.

Uønsket reklame er irriterende. Svindel og phishing kan være farlig. Derfor bør du ikke behandle alt likt.

Kortversjonen

  • Uønsket reklame på e-post eller SMS: Meld fra til Forbrukertilsynet.
  • Telefonsalg og adressert reklame: Reserver deg i Reservasjonsregisteret.
  • Falske e-poster og phishing: Ikke klikk på lenker, og ikke oppgi informasjon.
  • SMS-svindel: Ikke trykk på lenken, og ikke ring nummeret i meldingen.
  • Svindel som gjelder bank eller BankID: Kontakt banken din med en gang.
  • Svindel hvor du har tapt penger: Kontakt bank og vurder politianmeldelse.

1. Uønsket reklame på e-post og SMS

Markedsføring på e-post og SMS krever normalt samtykke. Det betyr at firmaer som hovedregel ikke kan sende deg reklame på e-post eller SMS uten at du har sagt ja til det først.

Det finnes et unntak hvis du allerede er kunde, og reklamen gjelder tilsvarende produkter eller tjenester. Da skal du likevel ha fått informasjon om dette, og du skal kunne melde deg av.

Hvis du får ulovlig reklame på e-post eller SMS, kan du melde fra til Forbrukertilsynet.

Anbefaling: Ta skjermbilde eller lagre meldingen før du sletter den. Det gjør det enklere å dokumentere hva du har fått.

2. Telefonsalg og adressert reklame

Hvis du vil slippe telefonsalg og adressert reklame i posten, kan du reservere deg i Reservasjonsregisteret hos Brønnøysundregistrene.

Reservasjonen gjelder telefonsalg og direkte adressert reklame til privatpersoner. Firmaer som sender slik reklame, skal oppdatere listene sine mot Reservasjonsregisteret.

Viktig: Reservasjon stopper ikke nødvendigvis reklame fra firmaer du allerede har et kundeforhold til, og den stopper ikke vanlig uadressert reklame i postkassen.

3. Spam eller svindel?

Spam er ofte masseutsendt reklame eller søppelpost. Svindel prøver å lure deg til å gi fra deg penger, passord, BankID, kortinformasjon eller annen sensitiv informasjon.

Typiske tegn på svindel:

  • Meldingen haster veldig.
  • Du blir bedt om å logge inn via en lenke.
  • Du blir bedt om å oppgi BankID, passord eller kortinformasjon.
  • Avsenderen later som de er Posten, banken, Skatteetaten, Netflix, Microsoft eller et annet kjent selskap.
  • Språket virker rart, stressende eller truende.
  • Lenken går til en ukjent adresse.

Anbefaling: Ikke trykk på lenken. Gå heller direkte til selskapets offisielle nettside ved å skrive adressen selv.

4. Phishing på e-post

Phishing er falske e-poster som prøver å lure deg til å oppgi informasjon eller trykke på en skadelig lenke. Nettvett anbefaler at du ikke svarer, ikke oppgir personlig informasjon og ikke klikker på lenker hvis du er usikker.

Hvis e-posten ser ut til å komme fra banken, en strømleverandør, et fraktselskap eller en offentlig tjeneste, bør du gå direkte til den ekte nettsiden i nettleseren. Ikke bruk lenken i e-posten.

Gjør dette:

  1. Ikke svar på e-posten.
  2. Ikke trykk på lenker.
  3. Ikke åpne vedlegg hvis du er usikker.
  4. Sjekk avsenderadressen nøye.
  5. Logg inn via offisiell nettside hvis du må kontrollere noe.

5. SMS-svindel og falske pakkemeldinger

SMS-svindel kalles ofte smishing. Det er phishing via SMS. Meldingen kan late som den kommer fra Posten, DHL, banken, Skatteetaten, Vipps eller andre kjente tjenester.

Vanlige varianter er falske pakkemeldinger, falske bankvarsler, falske betalingskrav eller meldinger om at en konto må bekreftes.

Gjør dette:

  1. Ikke trykk på lenken.
  2. Ikke oppgi BankID, passord eller kortinformasjon.
  3. Slett meldingen hvis du er sikker på at den er falsk.
  4. Kontakt selskapet direkte hvis du er usikker.
  5. Kontakt banken med en gang hvis du har oppgitt kort, BankID eller passord.

6. Hvis du allerede har trykket

Hvis du har trykket på en lenke, er det ikke nødvendigvis krise. Risikoen avhenger av hva du gjorde etterpå.

  • Du trykket bare på lenken: Lukk siden. Ikke fyll inn noe.
  • Du skrev inn passord: Bytt passord umiddelbart.
  • Du skrev inn kortinformasjon: Kontakt banken.
  • Du brukte BankID: Kontakt banken med en gang.
  • Du installerte noe: Kjør virusskann og vurder hjelp til opprydding.

Hvis samme passord er brukt flere steder, må du bytte passord der også.

7. Uadressert reklame i postkassen

Reservasjonsregisteret stopper ikke vanlig uadressert reklame. Hvis du vil slippe reklame som ikke har navn og adresse på seg, må du merke postkassen med for eksempel «Nei takk til reklame».

Gratisaviser og informasjon fra det offentlige kan likevel komme, avhengig av type utsending og lokale ordninger.

8. Slik dokumenterer du spam og svindel

Hvis du vil rapportere saken, bør du ta vare på litt dokumentasjon.

  • Ta skjermbilde av SMS eller e-post.
  • Ta vare på avsender, tidspunkt og lenkeadresse.
  • Ikke rediger meldingen før du rapporterer.
  • Noter hva du gjorde, hvis du rakk å klikke eller fylle inn noe.
  • Kontakt bank raskt hvis penger eller BankID kan være involvert.

Hva bør rapporteres hvor?

  • Ulovlig reklame på e-post eller SMS: Forbrukertilsynet.
  • Telefonsalg og adressert reklame: Reservasjonsregisteret hos Brønnøysundregistrene.
  • Bank- eller BankID-svindel: Banken din.
  • Penger tapt i svindel: Banken og politiet.
  • Falske e-poster fra et kjent firma: Firmaets kundeservice eller sikkerhetsadresse, hvis de har en.

Ofte stilte spørsmål

Er det lov å sende reklame på e-post uten samtykke?

Som hovedregel nei. Reklame på e-post og SMS til forbrukere krever normalt samtykke. Det finnes et unntak for eksisterende kundeforhold, men du skal da kunne melde deg av.

Hvordan stopper jeg telefonsalg?

Reserver deg i Reservasjonsregisteret hos Brønnøysundregistrene. Det stopper ikke alt, men det er riktig sted å starte.

Hvordan stopper jeg reklame i postkassen?

For uadressert reklame bør du merke postkassen med «Nei takk til reklame». For adressert reklame bruker du Reservasjonsregisteret.

Hva gjør jeg med falske SMS-er?

Ikke trykk på lenken. Ikke oppgi BankID, passord eller kortinformasjon. Kontakt banken hvis du allerede har oppgitt noe viktig.

Hva gjør jeg med falske e-poster?

Ikke svar, ikke klikk på lenker, og ikke åpne vedlegg hvis du er usikker. Gå direkte til den offisielle nettsiden hvis du må sjekke kontoen din.

Er det farlig å bare åpne en spam-e-post?

Som regel er det ikke farlig å bare åpne en e-post, men du bør ikke trykke på lenker, åpne vedlegg eller laste ned filer hvis du er usikker.

Konklusjon: Rapporter ulovlig reklame til Forbrukertilsynet, reserver deg mot telefonsalg og adressert reklame hos Brønnøysundregistrene, og behandle falske SMS-er og e-poster som svindelforsøk. Ikke klikk, ikke oppgi BankID, og kontakt banken raskt hvis du allerede har gitt fra deg informasjon.

Se også: Gratis antivirus til Windows i 2026 og Beskytte PC-en mot spyware og adware.